Det som jeg skriver i dette innlegget er ting jeg har tenkt mye over og som jeg ble irritert over når jeg var ute på løpe- eller sykkelturer i det siste.
Jeg som 7 åring på et skirenn i Tyskland
Jeg begynner med fluor debatten i langrennsidretten. Jeg har selv aldri trent for å bli en veldig god langrennsutøver og kunnskapen min om trening innenfor langrenn, skismøring, materialet og lignende er veldig begrenset. Likevel har jeg alltid likt å både trene og konkurrere på langrennski. Etterhvert har jeg blitt ganske god og vært med i toppen av en god del konkurranser i Tyskland. Faren min lærte meg tidlig noe grunnleggende ferdigheter om skismøring (mye mer enn grunnleggende ferdigheter hadde han nok ikke heller).
Men jeg skjønte ganske tidlig hvilken type voks som har bedre feste og glir bedre på bestemte forhold.
I ungdomsalderen min har jeg aldri tenkt på at konkurrentene eventuelt kunne ha bedre skismøring under skia enn meg. Dette fordi jeg visste hva jeg hadde under skia mine og jeg visste at det kommer til å fungere bra uansett. Hva fluorpulver var for noe visste jeg ikke og brydde jeg meg ikke om heller.
Jeg som 12 åring etter et skirenn i Tyskland
Jeg er helt klar over nå at fluorpulver og lignende kan gjøre en stor forskjell når man er på nivået til eliteutøver. Barn og ungdommer er dog ikke på nivået til eliteutøver. For meg var fluorpulver alltid noe jeg ikke en gang kunne tenke meg å ha i barne- eller breddeidretten. Grunnen er rett og slett at jeg ikke kunne tenke meg at noen ville betale så mye penger bare for at barna kanskje går litt fortere på ski. Første gang jeg fikk med meg at det finnes folk som tenker litt annerledes over dette enn meg var da jeg ble langrennstrener for en gjeng 10 år gamle gutter i Koll IL. Etter siste treningen før kretsmesterskapet kom en mor til et av barna til meg og lurte på om jeg hadde noe smøretips til helga. Jeg fortalte henne det jeg tenkte å smøre under skia mine for de konkurransene. Hun virket ikke helt fornøyd med svaret og lurte på hva slags pulver jeg skulle anbefale til barnet hennes. Jeg trodde faktisk at det var en spøk, men da jeg skjønte at hun faktisk tenkte å ta fluor under skia til gutten hennes ble jeg helt satt ut og visste ikke hva jeg skulle si om det.
Etter en annen trening ble det arrangert et gratis smørekurs i regi av SWIX til alle foreldrene i Koll. Hva SWIX forteller på et slik kurs for å kunne reklamere for de dyreste produktene kan man vel tenke seg på forhånd… Veldig trist i mine øyer at det er så enkelt å lure folk.
Skiorientering Ungdoms-EM i Bulgaria. Jeg som 14 åring fikser skia mine på balkonen til hotellet.
I 2014 begynte jeg å studere på NIH i Oslo. På vinteren hadde vi litt langrennsundervisning. I klassen min var det ikke særlig mange som var god på langrennski. Så jeg var fort en av de som stod best på ski. For undervisningen på NIH hadde jeg et veldig gammelt par Fischer ski som fortsatt fungerte helt fint. Jeg husker en dag vi hadde undervisningen og læreren sa til meg „Hadde du bare hatt litt bedre ski Bojan, kunne du sikkert ha blitt en veldig god langrennsutøver!“
Jeg skjønte ikke hva han mente med dette. Hvordan i all verden skulle jeg bli en bedre langrennsutøver med å bruke andre ski? De skia jeg hadde fungerte jo helt fint. Med et bedre par ski hadde det kanskje gått litt fortere, men man blir vel ikke en bedre utøver av det.
Er det kanskje akkurat en slik innstilling som læreren i dette tilfelle hadde som fører til at foreldre bruker massevis av penger på skia til barna?
Hadde det ikke vært mye bedre å lære barna å smøre skia sine selv, også lære dem at man blir god av å trene smart istedenfor å legge vekt på å ha det beste og dyreste utstyret? Tenk over hva det gjør med treningsmotivasjonen til barna når de har troa på at det er treningen som legges ned som gjør forskjellen i konkurransene og ikke hva man har under skia!
Jeg som 9 åring
Men nok med det, jeg tenkte også å ta et kjapt eksempel fra sykkelidretten. Akkurat som i langrenn har jeg syklet veldig mye helt siden jeg var liten. Og akkurat som i langrenn lærte jeg tidlig av faren min hvordan man fikser ting på sykkelen og hvorfor det er viktig med rengjøring og vedlikehold av materialet. Jeg har vært med i noen sykkelritt, men syklet mest bare fordi jeg syntes at det var gøy og en fin måte å reise på.
Bilstein Bike Marathon 2011
I 2011 var jeg med i terrengsykkelrittet Bilstein Bike Marathon. Rittet var på 53km og hadde over 1300 høydemeter. Rittet gikk en del på grusvei, men hadde også flere partier på sti. Som man ser på bildene var sykkelen min ikke akkurat lagt for å sykle nedfor på små stier. Jeg husker at jeg jobbet nede i kjelleren med faren min kvelden før rittet for å gjøre sykkelen klar. Vi tok blant annet bort drikkeholderen og slike ting for å spare litt vekt. Prisklassen til sykkelen er vel nesten i kategorien „gis bort“ på finn.no. Starten til rittet gikk på en 400m grusbane. Over høyttaleren hørte man at de raskeste av hver pulje skulle stå i første rekke osv. Siden jeg følte meg i god form og jeg visste at jeg hadde trent bra på sykkel i det siste, stilte jeg meg ganske langt foran i feltet. Ved siden av meg stod det to gutter som var omtrent på alderen min. Med en gang jeg stod klar kom den ene gutten til meg, så på sykkelen min og spurte om jeg var sikker at jeg skulle stå så langt framme. Jeg var ikke sikkert, så jeg gikk noen rekker lengre bak. Rittet gikk ganske bra for meg. Jeg var dårlig i nedfor delene (spesiell på sti), men tok inn en god del folk på grusveier i oppoverbakkene.
Pallen til Bilstein Bike Marathon 2011 U-19
Jeg fikk ikke med meg at jeg passerte de to gutter som mente at jeg stod for langt framme i startfeltet, men resultatlista viser nok at jeg klarte det. Jeg håper bare at de fikk med seg da jeg syklet forbi dem. Uansett husker jeg at den følelsen av å stå på toppen av pallen i U-19 klassen med de to gutter bak meg var helt fantastisk! 🙂
Jeg for min del har gjennom årene funnet ut at prisen på materialet man løper, sykler eller gå på ski med ikke nødvendigvis har en sammenheng med hvor god en presterer. Mye viktigere er hva slags trening en legger ned. Når det gjelder materialet burde fokuset ligge på hvordan å håndtere, vedlikeholde eller fikse materialet isteden for hvor mye det koster.
Nå kommer jeg sikkert til å skuffe mange Nordmenn, men jeg tror det er på tide å innse at dere ikke blir noe bedre av å ha på dere 2XU-tights, Oakley solbriller eller en 2000kr sykkelhjelm. Og akkurat som dere ikke blir bedre av det er det heller ikke hensiktsmessig å lære barna og ungdommer at de trenger dette utstyret til å trives og lykkes i idretten.
Jeg er veldig glad og takknemlig for at foreldrene mine lærte meg å oppleve idrettsglede uansett hva slags utstyr vi hadde tilgjengelig. Jeg vokste opp med den troa på at jeg kunne bli så god som jeg ville hvis jeg legger ned den innsatsen som trenges for å lykkes. Fluorpulver og annet dyrt utstyr ødelegger ikke bare idrettsgleden til barna som ikke har råd til dette, det ødelegger også barnas forståelse av hva som må til for å lykkes i idrett.
Avslutter med to bilder av en glad 13 år gammel gutt som ikke trengte dyrt utstyr for å trives og lykkes med idretten.
Som 5 åring glad med ski på beina
Bojan Blumenstein 